hits
Hjem Om bloggen Kontakt Arkiv Kategorier

desember 2015

Mrketidslunsj ute

Jeg satt og bladde gjennom bilder jeg hadde p PC'en da jeg kom over noen skikkelig koselige bilder som jeg ikke rukket vise dere enda. Jeg blir s glad av se p dem at jeg ikke kunne la dem bli liggende i en mappe p hardisken usett av andre enn meg selv. Disse bildene er tatt rundt den perioden da mrketiden hadde kommet til Alta og vi hadde den siste frihelga fr jul. Jarand fikk besk av kjresten sin fra Stavanger og jeg, Dag Bjrne og hundene Fant og Hope ble med de p en aldri s liten lunsj ute i det fantastiske mrketidslyset. I november var det fortsatt ganske lyst, men sola var likevel ikke oppe. Ah, mrketiden er s fin!












For en gjeng!

Bugynes

Det er s mye mer jeg skulle ha skrevet om angende Russlandsturen vi hadde i slutten av november, men jeg har ikke vrt s veldig flink til ta bilder av alt som skjedde. Jeg kan fortelle kort at etter besket i Lovozero dro halve klassen til Kirovsk for st p ski. Det var ikke under de beste forholdene, men det var gy f testen ut randonee-utstyret for aller frste gang uansett. P vei tilbake over grensa p Storskog var vi vitner til noe som har blitt omtalt p nyhetene en god stund n. Omtrent 10 flykninger kom syklende over grensa med ikke mer enn en liten sekk og i bestefall en liten trillekoffert med seg. Det er helt sykt tenke p det at det er det eneste de eier, imens jeg etter bare en uke i Russland kom i buss over grensa med ihvertfall 10 ganger s mye bagasje som enkelte av dem. Det var utrolig rart st 20 meter unna og se det med mine egne yne.

komme over grensa til Norge var deilig. Vi kjrte til en skole Bugynes, og der skulle vi ligge i en gymsal. Det beste av alt var at vi fikk norskt brd med norskt plegg og melk! Det fltes ut som en evighet siden jeg bare hadde drukket melk! Jeg sovnet god mett den natta.

Morgenen etter hadde vi en liten forelesning fra en lokalkjent som fortalte om Bugynes sin historie og hvordan det gikk seg til at Bugynes var den eneste bygda i hele Finnmark som ikke ble brent ned av tyskerne under andre verdenskrig. Man kunne se at bygda s litt annerledes ut en mange andre steder rundt om kring i FInnmark der hvor bygdene og byene har typiske etterkrigstrekk. Bugynes er ingen typisk norsk bygd det heller, men den er mye tettere og koseligere enn mange andre steder her i nord.

Neste post p programmet var sauna og isbading. For min del var det sitte i saunaen utrolig deilig, men jeg holdt med forsvidt ganske langt unna sjen. Som den frosne pingla jeg er kom jeg ikke lenger ute i vannet enn med ta. Det holdt for meg. Jeg fikk tatt mange fine bilder av de litt mer barskere individene fra ytun folkehgskole da.











Og her er en video fra isbadinga som Jon har laget. Her kan dere se stuntet mitt p slutten :)






Lovozero

Lenge siden sist! N vil jeg si at jeg er tilbake igjen, og klar for fortelle litt mer om Russlandsturen jeg hadde med skolen.

Etter besket i Murmansk kjrte vi vidre til Lovozero. Det er en av de landsbyene p Kola-halvya som har flest samiske innbyggere. Samene i Sovjet ble stuet sammen i landsbyer slik som alle andre russere uten at det ble tatt hensyn til deres kultur. At Lovozeroer en samelandsby er med andre ord ikke s lett se. Som mange andre steder i verden hvor en kultur blir frastjlet blir alkohol et problem. Man kunne se at denne byen bar preg av dette. Da vi kjrte inn i byen s det ut som en spkelsesby. Alt var grtt og trist og det eneste som skinte var Lenin-statuen som sto ikke s langt unna skolen. Det som vi s av liv rundt om kring i byen var lshunder og snskutere, og folk ofret ikke s mye som et smil en gang da vi hilste.











Jeg kan ikke akkurat si at Lovozero var et trivelig sted, men det var nok ikke grunnen til at vi reiste dit heller. Jeg tror det er viktig se de drlige sidene av forskjellige samfunn ogs. Som jeg har sagt mange ganger til venner og familie: Man kan ikke dra til Gran Canaria og tro at n har man sett verden. Det er faktisk slik at de fleste steder i verden s lever man i drlige kr, spesielt etter norsk standard. Man m reise rundt p de drlige stedene ogs for forst og f et bedre inntrykk av verden slik den faktisk er. Jeg opplevde Lovozero som en av de mest interessante opplevelsene p hele turen.

Det virker som om befolkningen i Lovozero likevel er opptatt av kulturen sin, og det fikk vi se etter at de hadde forestilling for oss. Det var en blanding av samisk og russisk dans og sang, og det var s fint se p! Det var som om en helt annen verden inne i det konsertlokalet med masse farger og fine smil. Jeg synes det er bra at folk er kulturbevisste og det virket som om Lovozero var p vei oppover kulturmessig. Jeg hrte til og med at noen russiske samer hadde begynt med reinsdrift igjen etter s mange r.



Etter s mange dager uten en eneste friluftstur kom muligheten endelig etter forestillingen. Vi skiftet til turklr, hoppet i bussen og ble kjrt ut i russisk villmark. Der gikk vi en times tid p grusvei til vi kom til en samisk friluftscamp. Der var det satt opp en hytte, et par lavoer og noen telt for huse en skole p omtrent 100 elever og lrere. Vi fikk servert en gryte med ris og kylling (og masse bein), og i tillegg fikk vi masse varm drikke og godis! Jeg valgte sove ute under pen himmel p kvelden s jeg tok med meg et par reinsskinn ut i skogen og la meg med en tanke om at livet er herlig.









Murmansk

N har jeg kommet hjem fra skoleturen til Russland, noe som var hele skolerets spenningspunkt. Bildene fr komme i puljer fordi jeg har s mye fortelle og vise dere at hvis hele Russlandsturen kommer i ett innlegg, vil det innlegget bli grusomt langt. Her kommer derfor bildene og historiene mine fra Murmanski Russland.

Etter en lang busstur kom vi til slutt framtil Murmansk rundt klokken 20, russisk tid. Jeg m rlig innrmme at jeg var litt redd da bussen stoppet og mange fremmede russere sto utenfor for plukke oss opp og ta oss med hjem. Da navnet til Marianne og meg ble ropt opp mtte vi ei liten dame som var kalt Nastya. Hun og faren hennes skulle kjre oss opp til leiligheten der de bor sammen med mor og en katt. Skuldrene mine senket seg en meter etter at jeg fikk hilset p dem i bilen. Det var jo ingen ting vre nervs for!

Bilen stoppet uten for flere store, bre betongklosser. Malingen hadde skallet av bde p utsiden og innsiden av bygget vi gikk inn i. I trappeoppgangen luktet det gammelt. Heisen var s liten at det s vidt var plass til meg, Marianne, Nastya og sekkene vre. Vi ble overrasket da vi tok heisen helt opp til toppetasjen, og da vi pnet dren inn til leiligheten var det som om det ikke stemte. Leiligheten var kjempeliten, men i motsetning til hva som var utenfor var den fargerik og luktet kjempegodt. Jeg og Marianne fikk Nastya sitt rom, imens hun, faren og mora sov i stua.

Kjkkenet var ogs veldig lite og nr vi skulle spise var det bare plass til oss som var p besk og Nastya. De andre mtte nok spise fr vi kom. Til middag fikk vi tradisjonell russisk mat: en suppe med rdbetter, kl og kylling som jeg tror kalles Borsjtj. Det smakte kjempegodt, og i tillegg fikk vi ovnstekt svinekjtt med ost, ris, grillede epler og te.


Marianne og Nastya

Da vi skulle legge oss la jeg og Marianne merke til at det ikke var vask p verken toalettet eller p badet, s ufrivillig gikk vi til sengs uten tannpussen. Da vi spurte om det dagen etterp var det visst meningen at vi skulle pusse tennene fra springen over badekaret og bare spytte ned i det. Slik er det nr det er minimalt med plass i en leilighet, haha.

Den dagen skulle vi p en rekke ekskursjoner. Frst ble vi delt inn i grupper og skulle beske forskjellige skoler. Jeg skulle beske gymnas 10. Vi ble frst satt inn i en teatersal der vi ble informert om skolen. Det var skryting fra en ende til en annen, men hvis du spr elevene selv syntes de ikke det var like mye skryte av, og det synes ikke jeg heller. Skolen var gammel, slitt og alt for formel og streng for min smak. Det var likevel utrolig spennende f vre med p teaterundervisning med de russiske ungdommene. Senere utvekslet vi norske folkeeventyr med de russiske. Vi hadde jubileumskonsert med bde russiske og norske innslag senere p kvelden, og etter det ble vi med Nastya, vennene hennes og flere ytunelever p en bar/ resturant for spise pizza.

Morgenen etterp mtte vi farvel til vr gode vertsfamilie og vi la i vei p egen hnd. Da vi mtte resten av folkehgskolen gikk turen til St. Nicholas, en russisk ortodoks kirke. Vi mtte kle p oss sjal for g inn, hvis ikke mtte vi holde oss ute. I russisk ortodokse kirker varer gudstjenestene i flere timer, og folk kan bare komme og g nr de selv nsker det. Det er ikke sitteplasser i kirken, bare noen f langs med veggene for de eldre. Hele kirken er dekket med flotte malerier innvendig, og jeg kunne kjenne igjen flere av bildene fra fortellinger i bibelen. Imens vi var der var det utrolig vakker sang sunget av et kor som gjemmer seg for "publikum". Det var helt nydelig og avslappende hre p. Jeg skulle gjerne ha tatt bilder, med det var desverre ikke lov...

Deretter gikk turen til Isbryter Lenin som er den frste atomdrevne isbryteren i verden. Den har n blitt byttet ut med mer effektive og moderne isbrytere, men p 60-talletvar den ganske revolusjonerende. Isbryting har blitt ganske interessant den siste tiden ettersom at isen smelter og den nye handelsruten mellom nord-Europa og Asia kan g over Sibir.









Fr vi dro videre til neste post p Russlandsprogrammet vrt stoppet vi ved det store krigsminnemerket over Murmansk, Alyosha-statuen. Vi var der en liten time for se p utsikten over hele byen og ta noen bilder fr turen gikk videre mot Lovozero.





Siste utsikt over Murmansk fr vi dro videre. Takk for oss!