Hjem Om bloggen Kontakt Arkiv Kategorier

november 2011

Matlogg fra rotterdam, Nederland

Det var godt å våkne i leiligheten etter en vel fortjent god natts søvn. Himmelen var grå, men det gjorde ingenting. Vi spiste verdens beste lunsj: Pannekaker med is, krem, sjokoladesaus og melis. Det  var herlig!


Etter en god stund med shopping i Rotterdam city ble vi slitne, så Karen, Ingrid, Ida og jeg bestemte oss for å se "Breaking Dawn" på kino. Makan til stor kinosal har jeg aldri sett! Det var forresten veldig kult å se filmen før alle  mine venner som hadde billetter til premieren i Trondheim. Hihi. Etter filmen var vi så sultne at vi gikk til Betty Bear for å spise spear ribs. Etter dagens matinntak har jeg aldri følt meg mer oppblåst.

Nedreise til Nederland i bilder

dere kjenner til flybilder ♥


ida og mette ♥





Da vi landet i Oslo var det snø. Egentlig kan jeg ikke kalle det snø heller. Det var mer ett tykt lag rim som lå på bakken og på trærne. Ellers er det tre ord jeg kan si om nedreisen; forsinkelser, forsinkelser og forsinkelser. Både på grunn av den tykke bomullståken som dekte hele flyplassen i Nederland, og på grunn av ulykken på toget.

KORissa

Det er en stund siden jeg fikk fotooppdraget der jeg skulle ta bilder fra forestillinga til KORissa. Jeg lovte jo at jeg skulle legge ut bildene jeg tok. Forestillinga var forresten sykt bra! Jeg får frysninger over hele kroppen!
















Litt av en dag....

Jeg har sett for meg mange ting, men aldri at jeg skulle bli vitne til et selvmord. Vi skulle egentlig bare ta en kjapp og enkel reise til Nederland. Mange vil nok si at det som skjedde var veldig dramatisk, men det har liksom ikke gått helt opp for meg enda, og hver gang jeg skal snakke om det blir det egentlig bare komisk. Jeg tror jeg er i sjokktilstand.

Etter en ganske så slitsom reise med fly og masse forsinkelser skulle vi sette oss på ett tog og kjøre rett til Rotterdam der pappa bor akkurat for øyeblikket. Vi hadde bare kjørt i 5 til 10 minutter før vi hørte ett ganske stort smell, og noen mindre smell som fulgte etter. Vi trodde først at toget hadde kjørt på en diger stein, og at det var noen mindre stener som spratt litt rundt under toget.Toget stoppet etter noen sekunder. Det ble sagt ting over høytaleren, selfølgelig på Nederlandsk så vi skjønte ingenting. Vi sto på samme plass i over en time. Plutselig begynte folk å forflytte seg over til ett annet tog, og vi fulgte bare med mengden. Imens vi gikk fra vogn til vogn, snakket vi litt sammen. Vi spøkte litt om hva som kunne ha skjedd. ''Det var sikkert en elg, de er jo ikke vant til slike i Nederland''. 

Etter vi hadde stått en stund i ett nytt tog i  røyklukt, marihuanalukt og alt som måtte være begynte onkel å snakke med en Nederlandsk mann. Han fortalte at det hadde vært noen som hadde kastet seg utenfor toget. Jeg greide liksom ikke å skjønne alvoret i det, og det gjør jeg egentlig ikke nå heller. Det virker så uvirkelig. Vi spøkte  og laget vitser om det som nettopp hadde skjedd. Det er egentlig ganske dumt når jeg tenker meg om. Noen sa ''Parts hanging'', og jeg husker vi lo av det. 

Det toget som vi hadde forflyttet oss til gikk tilbake til flyplassen, og da fikk vi se ting. Ting som jeg egentlig angrer på å ha sett. Jeg fikk se kjøtt-biter og blod. En god del blod faktisk, men blod har jeg sett før. Det som gjorde mest inntrykk var de små kjøttbitene som hadde blitt slengt utover. Jeg så heldigvis ikke så mye som de andre i familien. De fikk se en opprevet bukse, sko, nøkler, hår og mer blod og kjøtt. Heldigvis hadde de dekt til det verste. Jeg fikk heldigvis aldri se hele kroppsdeler, og jeg takker Gud for det. 

Mest sannsynelig hadde det vært selvmord, og jeg har ingen sympati for personen som gjorde det. Ja, det er fælt å si det, men jeg synes selvmord er så egoistisk. Ja, du gjør det meget enkelt og greit for deg selv, men du ødelegger for så mange andre. Tenk på lokomotivføreren. Stakkars mann. Han kommer kanskje til å slite med samvittigheten resten av livet. Tenk på personer som står denne mannen nær, tenk på alle de mindre barna som kanskje sitter igjen med noen fæle bilder i hodet og man kan heller ikke la være å tenke på de som må arbeide for å rydde bort dette.

Det betyr kanskje ikke så mye akkurat nå, men for å nevne det: Vi skulle komme hjem til lunsjtider, men vi kom ikke hjem før kveldstid. Vi spiste mat på flyet fra Værnes til Gardemoen klokka 06.45, og det ble ikke annen mat før rundt 18-tiden om jeg ikke tar helt feil. 

Det ble heldigvis mye bedre for meg da vi kom til leiligheten til pappa. Det er rart hvor lett det er å glemme noe for en liten stund.

Egentlig ville jeg ikke poste dette innlegget på bloggen, men siden jeg har problemer om å snakke seriøst med dette om andre, var det egentlig like greit. Det var veldig godt å få dele tankene om dette, og om du måtte ha spørsmål, så ikke vær redd for å spørre. Jeg svarer ☺

Regndråpen henger der ikke

 




canon eos 550d// photoscape

Mitt første foto-oppdrag

I dag tidlig fikk jeg mitt første foto-oppdrag. Jeg takket selvfølgelig ja med en gang. Jeg skulle ta bilder fra  forestillinga: ''Livet, en bruksanvisning'' av KORissa, som gikk i går kveld. (Det var råbra!)  Jeg fikk reservert plass med navnet mitt på også. På lappen sto det faktisk: ''fotograf Mette'' Det er ikke verst for en amatør som meg! Jeg ble ganske fornøyd med bildene også faktisk. Å ta bilder av noen som står på en scene er ikke det enkleste motivet å ta bilde av, spesielt hvis du ikke skal bruke blits. Blits er forstyrrende. Det har jeg erfaring med selv etter å ha stått på scenen ett par ganger før. Så jeg stilte på lukketiden etter hvor mye lys det var på scenen, og ellers nøt jeg  showet fullt ut. Jeg legger ut bilder fra forestillingene senere. 


*stolt*

By Kari-Anne Toth

Jeg har vært hos fotograf Kari-Anne Toth for å ta bilder. Håper dere liker dem. 










hits