Hjem Om bloggen Kontakt Arkiv Kategorier

september 2015

Valgfag klatring - Himmeldalen

Nedtur. Det er meldt så heftig vær på Sørøya at surfeturen vår har blitt utsatt til etter høstferien. Vi skulle dra klokka 14:00 i dag, men i stedet blir vi værende her for å planlegge uka. Det er kjipt for jeg hadde sett skikkelig fram til å surfe, og ikke minst til å dra på Sørøya. I går så jeg hele tre episoder av Lovens lengste arm som går på nrk. Jeg ser den stort sett fordi den foregår i Finnmark, og det er jo så spennende! Spesielt liker jeg innslagene som er fra Sørøya, og det har gjort at jeg har blitt så utrolig gira på å dra dit. Jeg får nok bare vente i fire uker til... 


I forrige uke dro vi i klatreklassen til et av Nordnorges største klatrefelt, nemlig Himmeldalen. Det vi skulle lære i hovedsak, var å klatre på led. Tidligere har jeg bare klatret med topptau, så her fikk vi testet høydeskrekken. Det er nemlig sånn at når du klatrer på led må man klippe (feste seg selv til sikringene i berget) og faller man rett før man skal klippe vil man kunne falle noen meter til forrige feste. Det er ikke farlig i den forstand, men tanken på å falle et par meter er for mange litt for spennende. 




Eirhild, meg og Marit



Ingrid klipper oppe i berget

Her er jeg på vei ned etter å ha nådd toppen på ruta

Da sola var på vei ned bak fjellene og kotelettene var oppspist tok vi oss en liten tur oppe i lia for å se på utsikten. Der satt vi lenge og bare slukte alle inntrykk. Bare se: 




Det var så fint vær så de fleste av oss lå oss rett under bergveggen. Det var så deilig å legge seg god og varm i soveposen og bare se på lysene fra Alta sentrum. Enda bedre var det å våkne morgenen etter til gule og røde ospeblader som falt ned mot bakken. Denne turen er en jeg regner som en av de bedre! 

 

Livet på Øytun Folkehøgskole

Nå har jeg vært her i snart en måned, og jeg har litt lyst til å fortelle hvordan ting fungerer her på skolen, hva jeg liker og hva jeg ikke liker. Jeg har vært her lenge nok til at jeg føler jeg kjenner folk ganske godt og til at jeg har opprettet hverdagsvaner både på tur og hjemme, noe som får meg til å føle meg velkommen og "hjemme" uansett. 


Ingebjørg og jeg før vi skal ut på vannet

Øytun Folkehøgskole er en ren og skjær friluftsfolkehøgskole, men her kan man velge mellom linjer innenfor friluftsliv. Man har jakt og fiske, off piste, naturfoto, arktis - som er en ekspedisjonslinje også har vi linja mi da; 70º nord. Det er en linje med en god blanding av alt rett og slett. Jeg rekker ikke å bli skikkelig opplært i noe, men jeg får prøve mye, og hvis jeg liker en spesiell aktivitet kan jeg alltids ta opp interessen når jeg er ferdig her. Tidligere har Øytun hatt bergtatt - en klatrelinje, men den ble det ikke noe av i år. Det er heldigvis til min fordel fordi da får vi låne klatrelæreren mer enn vanlig. Klatring er blant annet en aktivitet jeg har likt spesielt godt, og som jeg vil holde på med i god tid framover. 


Jeg og Jarand klater i klatrefeltet i Salkobekken. Bildene er fra instagram: @oppialta

I tillegg til linjefag har vi også valgfag og her velger man ut i fra sesong. På høsten har jeg klatring, i mørketida skal jeg ta jegerprøven, på vinteren har jeg foreløpig telemark, men jeg vurderer å bytte til isklatring. Det fikk jeg skikkelig smaken for da vi klatret på isbreen i Loppa skjønner dere. På våren har jeg topptur og telemark. Jeg skulle gjerne ha valgt flere av spesielt høstaktivitene, men tiden strekker ikke til. Høsten varer ikke lenge her i Alta, og det er nok ikke mange uker til vi ser den første snøen her! Jeg skal nyte uteklatringen så lenge jeg kan! 


Flesteparten av folka i 70!

Miljøet på folkehøgskolen er usedvandlig godt! Her er det et stort mangfold av forskjellige herlige personligheter i tillegg til at folk har forskjellig erfaring med forskjellige ting. Her er det bare om å gjøre å kaste seg ut i utfordringene og enten du klarer de eller ikke har du alltid alle sammen i ryggen og støtter deg uansett hva. Det er digg! 



Øytun ligger forsåvidt ganske sentralt. Her tar det 30 min å sykle til sentrum om man skulle trenge noe, men veien blir ofte litt for lang om man nettopp har kommet hjem fra en 6-dagers tur og egentlig har mest lyst til å ligge langflat og knaske på en sjokolade. Det er noen få som har bil her, men det er sjeldent jeg tar turen til sentrum. Likevel er det nok av muligheter i nærområdet. Vi kan gå rett ut fra skolen og komme rett ut i villmarken. I tillegg går Altaelva rett forbi og her er det padle- og fiskemuligheter for de som ønsker det. For øyeblikket er favorittaktiviteten min her å buldre i klatreveggen og spille volleyball i gymsalen. 



Nå er det utrolig vakkert i Alta og jeg elsker å våkne i sengen min om dagene og se ut på høstfargene. Finnmark må være en av de bedre stedene å være i på høsten. Jeg kan konkludere med at jeg stortrives her. Jeg gleder meg til hver eneste dag som kommer, samtidig som jeg gleder meg veldig til å komme hjem til jul også. 

Vannsport

Jeg har alltid likt å være i vannet og drive med vannaktiviteter. Likevel har jeg ikke noe bredt spekter av ferdigheter innen vannsport. Det jeg har drevet mest med er seiling og ellers har jeg tatt et kurs innen brettseiling, men det er for det meste det eneste jeg kan skryte av. Sett bort ifra at dette kan regnes som vannsport har ikke disse aktivitetene veldig mye til felles med det jeg skulle drive med på fredagen: Tube og vannski! Jeg har kjørt tube én gang før, og vannski har jeg aldri vært i nærheten av en gang.

Med det fine været som var på fredag og med alt det spennende som kom klassen min og meg i møte kunne vi ikke gjøre annet enn å bare hoppe av spenning.




Ingebjørg og meg klare for å hoppe i vannet!

Samuel er ute og fridykker!

Jeg prøvde meg aller først på å sitte på tube. Jeg holdt fast på den ganske lenge og da jeg kjente melkesyra i armene etter litt stoppen båten, men jeg kunne jo ikke gi meg før jeg hadde falt ut. Jeg prøvde litt til og da vaktmesteren på skolen gasset på greide jeg ikke å henge på lenger enn i 10 sekunder. Jeg landet pladask på magen og jeg tror jeg sånn halvveis slo ut pusten, men det var absolutt verdt det! Åh, jeg skulle ønske vi kunne gjøre dette hver dag!

Å stå på vannski var også et kapittel for seg selv. Første gangen jeg skulle prøve falt jeg bare framover, men den andre gangen greide jeg det helt fint og da sto jeg ganske lenge. Etter 3-4 fall og 15 minutter på ski greide jeg ikke å holde meg fast med armene lengre så da var det på tide å si farvel til vannskiene for denne sesongen.







Jeg tror denne dagen må ha vært den beste på 70° grader nord her oppe på Øytun Folkehøgskole hittil. Alt klaffet på en og samme dag. Hele dagen var jo fylt meg godt vær, vannsport, utfordringer, bålkos og masse, masse latter.

Dette innlegget er forhåndsskrevet. For øyeblikket er jeg etter planen i Loppa, noe som dere får høre om så snart jeg kommer hjem igjen.

 

Video: Vannsport

God ettermiddag! Dette innlegget er forhåndslaget, så nå er jeg mest sannsynlig på ferga på vei til Loppa, og der skal vi være frem til fredag. Det blir den første overnattingsturen på en uke, og jeg har gledet meg helt villt! Vi skal hjelpe to samegutter med å gjete rein og senere skal vi på brevandring. Jeg skal fortelle ganske mye om det senere når jeg har bilder og kanskje viktigst: Tid! 


Nok om det! Det jeg egentlig skulle vise dere var en video som Jon har laget av da vi var ute på fredag for å kjøre tube og stå på vannski. Det var utrolig gøy, og jeg ble så sinnsykt sliten. Jeg kjenner at jeg faktisk er støl i nakken, ryggen, armene og magen! Det var første gangen jeg prøvde vannski, og til tross for stølheten ga det definitivt mersmak! Bare se her:

Ser det ikke fantastisk ut?

Terrengsykling langs Altaelva

God morgen og lenge siden sist! Det har vært en travel uke hvor vi begynte med et to-dagers førstehjelpskurs der den første dagen besto av teori, løfteteknikker, HLR-drill etc. og den andre dagen skulle vi øve på realistiske situasjoner. Jeg trodde jeg kunne det meste og det viktigste fra før av, men det er rart hvordan man blir helt satt ut når du er midt oppe i det. Førstehjelpskurset var utrolig lærerikt, og ikke minst; utrolig viktig! Etter kurset ble jeg ganske syk og ble liggende hjemme på onsdag, noe som var helt forferdelig kjedelig. Jeg mistet kanokurset den dagen, men heldigvis skal vi padle nedover Altaelva senere i høst.

På torsdag var jeg fit for fight igjen, så da ble det terrengsykling. Det hadde jeg vært utrolig spent på, ettersom jeg i utgangspunktet ikke er veldig glad i å sykle. Terrengsynkling var derimot utrolig morsomt i forhold til sykle-til-skolen sykling. Man blir så konsentrert på at man skal klare seg opp den bakken, over den tua, under den greina og forbi de steinene at man ikke merker at man er sliten en gang! Det var en forholdsvis lett løype vi sykla, med et par utfordringer ble det likevel. Her er Ingebjørg i full fart nedover for å komme seg opp den påfølgende Sandbakken.






♥♥♥

Linselusa

Vi stoppa og tok en lunsjpause ved Altaelva. Utsikten var helt fantastisk og med sola og det varme været kunne det ikke vært bedre.

Guttene og Sofie kaster flyndresteiner.

Altaelva

***


Dette bildet tok jeg da jeg og Pappa kjørte oppover til Alta. Jeg trodde først dette bildet var tatt etter vi hadde kommet inn i Finnmark, men da pappa leste innlegget på bloggen fikk jeg raskt melding om at jeg hadde tatt helt feil... Jeg må nok jobbe med å vite akkurat hvor på kartet jeg befinner meg til tider, for det er jeg skikkelig dårlig på- Så her må jeg nok bare rette på meg selv og si at dette er i Nord-Troms og at det er de ytre delene av Lyngsalpene vi ser i bakgrunnen* 

Jeg kikket gjennom bildene jeg har tatt siden jeg kom hit, (Dessverre har jeg ikke vært så flink til å ta masse bilder, så det er ikke veldig mange bilder å se...) og jeg kunne ikke gjøre annet enn å dele dette bildet. Jeg elsker hvordan fjellene ser ut sammen med fjorden og de røde naustene. 

Seiland nasjonalpark

Heihei! På onsdag kom jeg hjem fra en fantastisk tur på Seiland Nasjonalpark med klassen min. Denne fantastiske turen startet likevel ikke på en like bra måte. Klassen min ble delt i to, hvor den ene delen skulle kjøre SNO-båten til øya, mens vi andre skulle seile. Jeg trodde det ville bli kjempegøy ettersom at jeg er veldig glad i seiling, men desverre endte det med at flesteparten ble spysyke de siste to timene av turen. Da vi kom til øya orket jeg ikke middag en gang, så da la jeg meg ned i soveposen så raskt teltet var rigget opp og der sov jeg til klokken syv morgenen etter. 

Å våkne i en øde fjord på Seiland var så fint. Fjellene der var unike. Det fantes ingen trær på toppene, men fjellene var likevel helt grønne. Det rann fosser fra toppene og elva rant rett forbi campen vår. At vi fikk regnbyger hele turen spilte ikke så stor rolle da. Desverre har jeg ikke bilder av dette på grunn av at jeg var så redd for at kameraet mitt skulle bli vått... 

Vi var på Seiland fordi vi skulle hjelpe Statens Naturoppsyn med å rydde søppel som har blitt slengt oppe i strandkanten. Vi skulle rydde to fjorder; Nordefjorden og Sørefjorden, og der står havet rett på. Noe av søppelet er sannsynligvis mistet, men masse av det har også blitt dumpet ute på havet og det gjør meg så trist. Det ødelegger så mye fin natur. Å plukke søppel på Seiland var egentlig ganske interessant. Vi fant så utrolig mye rart; ei kokosnøtt, flaskepost, sko og masse annet. Fire ansatte i SNO arrangerte en konkorranse hvor vi skulle dikte opp den beste historien om hvor tingene kom fra. Det var så mange morsomme historier som dukket opp på kvelden og jeg trodde jeg skulle le meg ihjel! Det endte selvføgelig opp med at alle fikk premie likevel. 

På vei tilbake neste dag fikk gruppa mi kjøre SNO-båten tilbake, noe som var en lettelse for alle oss som ble sjøsyke da vi seilte til Seiland. Vi stoppet innom Hammerfest og fikk en times tid til å se oss rundt der før vi kjørte rundt hele Seiland og tilbake til Alta igjen. 


Dette var helt i begynnelsen av turen da vi seilte ut fra Alta. 


Et bilde tatt utover Nordefjord på Seiland.


Bading ved Skoddevarre

Helt til nå har det vært kjempefint vær her i Alta, det har til og med vært varmt nok til å bade. Forrige søndag var det riktig nok litt for kaldt for meg, men jeg bestemte meg for at gå den lille turen til vannet ved foten av Skoddevarre for å ta bilder av de som var modige nok til å kaste seg i vannet.





Snartur til Lofoten

Tenk at nå har jeg vært her oppe på Øytun Folkehøgskole i akkurat to uker! Det har gått så utrolig fort. Vi har allerede rukket å være på nok turer til at jeg ikke kan telle dem på en hånd en gang, og jeg har faktisk sovet tilsammen 5 netter ute til nå. Jeg har blitt kjent med så mange nye mennesker, lært mye nytt og fått oppleve så mye at det virker som jeg har vært her i hele to måneder. 

Men nok om det. Jeg tenkte egentlig jeg skulle vise dere noen bilder jeg og pappa tok på veien opp hit. Vi hadde ikke veldig god tid da vi reiste på en tirsdag og skulle komme frem til skolen på den følgende fredagen, men vi måtte en tur innom Lofoten likevel. Jeg har hørt mye fint om Lofoten, men at det skulle være fint, det visste jeg ikke. Vi bodde i ei lita, sjarmerende rorbu i Å ytterst på Moskenes, og der ble vi godt tatt imot av ei gammel dame som pratet i et sett på vassekte og ærlig nordlenning. Morgenenen etter var det så godt å våkne til sjølukt, havutsikt og sol før vi vendte snuten tilbake igjen. Jeg forelsket meg totalt i stranda på Flakstad, og bestemte meg med en gang jeg satte foten på den hvite stranda og i det iskalde vannet at dit skulle jeg tilbake en gang! Og ettersom hele den turen til Lofoten var så fin, så måtte jeg bare dele de bildene jeg tok her. 





Åh, jeg er så betatt av dette stedet! 



 

hits