Hjem Om bloggen Kontakt Arkiv Kategorier

september 2013

Mall of America

På søndag sto jeg opp klokken 08.00, plukket opp Ina og dro til verdens nest største kjøpesenter, the Mall og America! Jeg var der en gang tidligere i 2008, men det er så lenge siden så jeg husker egentig ikke så mye annet enn fornøyelsesparken, akvariumet og the rainforest (et bråkete spisested). Det var først i helgen jeg innså hvor stort det kjøpesenteret er! Kunne lett ha gått meg bort der. Jeg var innom starbucks flere ganger, og den nye favorittbutikken min her må være abercrombie & fitch. Love it ♥ Fikk også kjøpt sminke som jeg skulle ha skaffet meg for lenge siden. Nye Nike joggesko og såler var også ganske nødvendig. Jeg har brukt dem på Cross Country practice allerede, og jeg kjenner at beinhinnebetennelsen blir bedre. Sist men ikke minst: Jeg kjøpte sko og Sherri Hill-kjole for homecoming. Det var dyrt, men iiiiiiihh!!! I'm in heaven! 


Ina og jeg foran fornøyelsesparken i kjøpesenteret. 

Ja, æsj. Amerikansk mat altså. 

Guess what? Jeg skal shoppe på søndag også, hehehehe. Men det er rett og slett fordi jeg mangler så mye nødvendige klær her. Ettersom jeg bare fikk med meg en koffert, har jeg så utrolig lite klær. 

Vel det som skjer resten av kvelden er nok at jeg skal gjøre mattelekser, lese til kjemi-prøve før jeg skal få en god natts søvn for en gangs skyld før Cross country konkurranse i morgen. Det er også fotballkamp på fredag, og det er alltid et stort høyepunkt i uka! Ellers har jeg også enda en konkurranse på lørdag. Jeg må møte opp på skolen 05.45 lørdag morgen. Hater å stå opp så tidlig, men det blir nok gøy uansett

#utveksling #USA

Update #2

Den uka jeg kom hit var det så varmt her at jeg ikke greide å sitte i ro i sola. Det er ikke bare sola som er sterk her, men fuktigheten gjør det ekstra varmt og klamt. Med en gang jeg åpnet døra var det som en vegg av varm luft som slo meg midt i trynet. De første treningene med Cross Country-laget var ren pine. Jeg har aldri løpt ute i 30-35 grader før! Noen dager var likevel bedre enn andre, og før skolen begynte hadde jeg faktisk tid til å sitte å få litt sol på kroppen også. Nå kjenner jeg at det begynner å bli kaldere i luften, og temperaturen holder seg på rundt 20 grader. 

Vertsfamilien min er en utendørsfamilie. De har firhjulinger, razers og snøskutere i massevis! Vertsfar tok meg med på razertur en dag. Jeg fikk kjøre rundt om kring til forskjellige små landsbyer rundt Blue Earth. Jeg fikk se mye av landskapet her. Blue Earth er skikkelig Amerikans landsbygd som du ser på filmer altså. Det går i countrymusikk og mange trasker rundt i cowboyhatter osv.
Åh, det var så gøy! Jeg kjørte nesten hele dagen og så ikke ut etterpå. Alle klærne mine var skikkelig støvete, jeg kunne ikke se gjennom solbrillene mine, og om jeg tok meg i håret kjentes det nesten ut som om noen hadde tømt en melpose over meg! Jeg har også fått kjørt firhjuling. Digger det! 




Blue Earth River

Jeg har også sett soccer-kamper. Trodde egentlig at jeg aldri kom til å savne det noe særlig, men ettersom jeg ikke skjønner noe av de amerikanske fotballreglene er det fint å se spill som jeg faktisk forstår. Brock spiller nemlig soccer, så jeg, Peggy og Perry dro til Fairmont for å se på. De skjønner ikke noe av soccer da selvfølgelig, haha.


Nå har jeg fortalt i korte trekk hvor fint jeg har det her, og hva det er jeg har holdt på med. Jeg håper dere der hjemme slipper å være bekymret for om jeg trives eller ikke, for jeg har det helt fantastisk! Jeg savner vennene mine og familien min masse! Men ikke så mye at jeg ønsker å dra hjem. Jeg vil være her så lenge som mulig! Jeg skal prøve å være flink til å oppdatere bloggen, slik at dere vet litt mer om hva jeg holder på meg. Jeg kan ikke la bloggen gå utover skole, trening og sosialiteter, men så snart jeg har tid skal jeg blogge. Lover! 


Snakkes ♥

#utveksling #highschoolyearabroad #USA

Update #1

Dere aner ikke hvor travelt USA er! Jeg elsker det at det bestandig er noe å gjøre her, men samtidig har jeg litt dårlig samvittighet over at jeg aldri blogger eller holder kontakten med de hjemme. Det er ganske vanskelig å få til nemlig. Begynner på skolen 08.20, og da er alle i Norge på skolen eller på jobb. Jeg er ferdig 15.05 på skolen, men jeg har alltid CC-trening rett etter skolen og da kommer jeg ikke hjem før ca. 5.30, og da sover alle sammen der hjemme. Har også lekser i massevis, og jeg kjenner at jeg setter mer pris på helgene her enn i Norge. Ungdommene har rett og slett ikke tid til å finne på ting etter skole og trening på grunn av leksene. 

Jeg følte meg hjemme med en gang jeg kom hit. Har sikkert sagt det mange ganger, men jeg elsker familien jeghar fått! Jeg er så heldig ♥ Jeg fryktet for at jeg skulle få servert søppelmat hver dag her, men slik er det heldigvis ikke. Jeg tror min familie er litt mer bevisste på hva de spiser. Selvfølgelig er vi sunnere i Norge, men kan jeg egentlig forvente noe annet? Jeg er jo i USA. Det første måltidet jeg spiste her var forresten en salat faktisk.


Mitt første måltid i USA. 

Det går utrolig fort å få venner her. Den første jeg møtte var Ina. Hun er også norsk utveklsingsstudent, og jeg kjenner det føles trygt å ha ei med samme språk og kultur som jeg i den samme byen. Likevel snakker jeg for det meste engelsk her, og selv om det bare er meg og Ina tilstede kan jeg plutselig begynne å snakke engelsk til henne. Jeg har også blitt veldig god venn med Ceci. Hun er spansk utvekslingsstudent og til å begynne med hadde vi 3/4 klasser sammen. Hun er så morsom! Jeg digger henne. Jeg har også fått mange amerikanske venner her også. De siste helgene har vi kjørt rundt over alt. VI har dratt ut for å svømme om natten, dratt ut for å spise, vært på besøk til hverandre og dratt på fotballkamper. Jeg er så glad for at ungdommene kjører selv her. Takk gud! 



Ceci♥ Jeg hadde fysikk, men byttet til Digital Media i stedet. Hehe. 

Ina ♥ Er hun ikke nydelig? 

I dag skal jeg på brylupp! Det er litt rart å dra til ettersom at jeg ikke vet om de som skal gifte seg en gang! Haha, men det blir helt sikkert gøy! 
Vi snakkes!

 

#utveksling #highschoolyearabroad #USA 

Cross Country Meeting

Idretten jeg driver på med her er Cross Country, altså langdistanse i løping, og jeg digger det! Vi har treninger hver dag etter skolen fra 15.30 til 17.00. Noen ganger varer den litt lengre. Vi jogger stort sett hver dag. Noen dager er det intervaller med en liten joggetur, noen ganger løper vi bare samme distanse som på konkurranser (2,5 amerikanse mil, som tilsvarer litt over 4 km tror jeg), og noen ganger har vi skikkelig langdistanse. Det jeg elsker med CC-teamet er at miljøet er så utrolig bra. De sier hele tiden: ''Good job!'' når vi møter på dem ute i løypa. Det gjør ikke noe om du ikke er så god til å løpe heller. De fleste er med for å holde formen oppe og fordi det er så utrolig digg å si at du løper flere km hver eneste dag i skoleuka. Det føles så godt! Vi løper også konkurranser hver torsdag. Jeg og Ina, den andre norske utvekslingsstudenten her i Blue Earth, har ikke fått lov til å løpe konkurranse før i dag. Det er forsåvidt ganske greit, ettersom jeg trenger treningen. 

Ja, så jeg løpte altså min første Cross Country konkurranse her i USA i dag! Vi tok bussen, den typiske amerikanske, gule skolebussen, til Maple River rett etter skolen. Jeg var så nervøs! Jeg har aldri løpt en langdistanse-konkorruanse før. Vi løpte samtidig med guttene på vår alder, og de skulle løpe 1 km lenger. Jeg, Ina og mange andre jenter tok feil av veien, og derfor endte vi opp med å løpe en km lengre enn de andre jentene. Jeg var så pissed, og spesielt etter at jeg fikk høre at jeg og Ina kunne vært på topp 10 om vi hadde løpt rett vei! Åh, jeg er sååå irritert! 

Jeg har også fått noe som de kaller Shin Splint. Jeg tror det er beinhinnebetennelse. Jeg ble sittende med ispose etter at jeg hadde kommet i mål, og det gjør fortsatt så vondt. Jeg er så redd for at jeg må kutte ut løpingen i noen dager, og det har jeg overhodet ikke lyst til. Jeg skal nok prøve meg på trening igjen i morgen likevel, og etter det har jeg hele helgen å hvile på. 


Ina og jeg

Nesten ferdig!

To ganske slitne jenter etter konkurransen.

Haha, såå sliten!

Min vertsmor og Inas vertsmor. Verdens beste ♥

Haha, jeg ler så mye av dette bildet. Såå sliten, og med isposen på foten. 



Gleder meg faktisk allerede til neste torsdag! Det blir enkelt, ettersom vi kommer til å løpe en mye kortere distanse neste gang, haha! 
Nå skal jeg lese til en American History-prøve, så vi snakkes senere!  

Reisen over

Jeg begynte reisen over til USA onsdagsmorgen 28. august. Alt gikk helt etter planen fra Værnes til Gardemoen, og det gikk helt fint i begynnelsen på flighten fra Gardemoen til Newark. Jeg skjønte at det var et lite problem først da vi begynte å sirkulere i lufta for rundt en time da vi nermet oss New York. Jeg var allerede rimelig lei, ettersom at flyturen over atlanterhavet er alt for lang. Jeg hadde allerede vært i lufta i 8-9 timer. Til slutt fikk vi høre at vi ikke kunne lande fordi flyplassen var stengt på grunn av storm. Vi kunne ikke sirkulere i lufta lengre heller fordi flyet begynte å gå tom for besin. Dermed måtte vi lande på en flyplass i Hancock (?) og vente på at flyplassen i Newark skulle åpne igjen. 

Først fikk vi høre at vi kom til å vente i en time før vi skulle tilbake, men det ble utsatt og utsatt. Jeg satt inne i det flyet i timesvis. Luften var ekstremt dårlig og jeg kjente antydning til klaustrofobi da jeg satt der. Det var helt forferdelig! Jeg skjønte etterhvert at flyet mitt fra Newark til Minneapolis var umulig å rekke. Jeg var i en ganske så stor knipe akkurat da. Jeg reiste helt alene, og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg prøvde først EF's emergency flight number, men det var ingen som tok telefonen. Jeg var ganske pissed akkurat da. Hvorfor har man et nødnummer om det ikke er noen som svarer når noen ringer? 

Jeg bestemte meg for å ringe pappa i stedet. Jeg hadde på følesen at han kunne hjelpe meg bedre enn EF akkurat da, og det gjorde han. Han fikk sagt ifra til vertsmor at jeg ikke rakk flyet og hun fikk meg ombooket til et senere fly. Jeg var sååå lettet! Det tok likevel evigheter før flyet lettet igjen, og da var tiden ganske knapp igjen. Heldigvis var det en sykt hjelpsom mann som hjalp meg til å komme først i køer på flyplassen. Uten han hadde jeg vært scrued. Jeg løpte til gaten så raskt som jeg bare kunne, og da jeg kom dit fikk jeg høre: ''You can't go to gate now''. Jeg var helt hysterisk. Jeg bare: ''Please, I lost my other plane too, please!'', Så fikk jeg høre at gaten ikke åpnet før om en time. Jeg var sååå lettet at jeg begynte å gråte. Haha. 

Jeg ble tatt kjempegodt imot av vertsfamilien min på flyplassen. Jeg fikk blomster, ballonger og en plakat hvor det sto: 'Welcome to Minnesota Mette!'' Jeg har virkelig verdens beste vertsfamile. Har blitt så glad i dem allerede. 



 

Jet skiing on lake George

What a day! Perrys familie har hytte ved lake George, og vi brukte absolutt hele dagen nede ved innsjøen. Til å begynne med var det bare oss og Brandy, min ''søster'', og Kohl, min ''nevø'', men det kom flere og flere familiemedlemmer etterhvert. Jeg møtte selvfølgelig opp og hilse på alle, og jeg er sikker på at jeg ikke husker halvparten av navnene engang! Jeg er så elendig på navn. Det går inn det ene øret og ut det andre. Jeg lærer det nok før eller senere uansett. 

Perry har to vannscotere nede ved innsjøen, og selfølgelig måtte jeg prøve! Jeg fikk først kjøre litt sammen med vertsfar for å lære meg det, og så kjørte jeg sikkert i timesvis alene. Til slutt følte jeg meg sykt god fordi jeg kjørte fort, men skjønte fort at jeg hadde tatt heeelt feil da jeg skulle sitte på med Brock, min ''fetter'' her i USA. Han var helt rå!!!! Jeg falt nesten av 4 ganger, og dro med meg Brock nesten to! Men det var såå gøy! Han viste meg også resten av innsjøene. Vi kjørte gjennom kanalene, og helt bort til den siste og største av dem. Jeg hadde det så gøy at jeg nesten begynner å le bare av å tenke på det!

Senere spiste vi middag med hele den gale familien min ved innsjøen, som jeg allerede har blitt veldig glad i♥

Vertsfar og jeg.


''Nevø ''Kohl


Meget nøgd på vannscootern!



Brock tar salto fra brygga.

Crissy trøver seg på vannbrettet! 

Jeg kom sikkert ikke hjem før i 7-tiden i kveld, og da var jeg solbrent i ansiktet og på skuldrene. Selvfølgelig. Måtte også begynne å trene litt før jeg begynner med Cross country på tirsdag, så da ble det en bitteliten joggetur på 2,5 amerikanske miles. Jeg har fortsatt jetlag og er dødssliten, så jjeg skal rett og slett legge meg. God natt! 

hits