Hjem Om bloggen Kontakt Arkiv Kategorier

august 2014

Fisketur på Skurven

Mange vil utforske alle mulige deler av verden, se kjente strender, kjente bygninger eller bestige kjente fjelltopper. Men mange av oss har faktisk ikke utforsket det lille området vi bor på en gang, og det har jeg lyst til å bli flinkere til! Derfor syntes jeg det var kjempemorsomt da pappa, onkel og Roar hadde snakket seg sammen og ville ha med seg meg og Silje på fisketur oppe i et fjellområde ikke langt fra der vi bor, kalt Skurven. Når sant skal sies har jeg jo hytte i det området, men jeg følte meg overhodet ikke kjent på Skurven. Etter den helt fantastiske turen med de beste turkameratene som finnes, klarer jeg nå å se sammenhengene mellom kartet og landskapet rundt meg mye bedre. 

På fredag dro jeg og Pappa opp til hytta for å sove den første natta der. Mamma og vår flat coated retriver, Balder, ble også med til hytta, men de skulle ikke bli med på selve fisketuren. På lørdagsmorgenen møttes vi alle og begynte marsjen oppover mot fjellet. Vi hadde vår første pause på en liten topp. Her måtte selvfølgelig kameraet frem: 


Silje og meg ♥


Fosens natur! 

Min elskede jentespeiderkniv som er den første kniven jeg har hatt. Jeg har sikkert hatt den siden 3.-4. klasse, og det funker fortsatt kjempebra! 


Multer! 


Vi stoppet ved et lite fiskevann for å prøve fiskelykken. Jeg var heller mer interessert i å plukke multer, så det ble ikke mye fisk på meg. Heldigvis fikk pappa greit med fisk. Han hadde nemlig glemt av pølsepakken, så uten ørretene han fikk hadde det ikke blitt middag på oss. 

Vi ble ved det vannet i kanskje 1-2 timer før vi måtte traske videre. 


Etter å ha gått nesten hele dagen, var det sinnsykt godt å tråkke ut av fjellskoene mine, Jeg har et elsk-hat forhold til disse skoene. Jeg elsker å ha dem på for tre grunner: De er fine, de holder meg alltid tørr på bena, og i tillegg er de veldig gode å ha på mykt flatt terreng. Grunnen til at jeg absolutt hater disse skoene er fordi de er helt forferdelige å ha på hardt underlag eller å gå nedoverbakke i. Tærne presses frem, og det gjør grusomt vondt. Derfor kan det ikke beskrives den deilige følelsen jeg hadde da jeg gikk ut av disse skoene. 

Mens Silje og jeg ventet på at fedrene våre skulle gjøre klar middagen tok vi med oss kameraet igjen for å ta noen snapshots.




Rødvin på boks til middagen! 

På kvelden bestemte vi oss for å ta en aldri så liten kveldstur. Jeg var egentlig sykt sliten, men jeg ble med likevel, og det er jeg veldig glad for nå! Utsikten var jo selvfølgelig fantastisk, men himmelen var ubeskrivelig. Utsikten og himmelen tilsammen gjorde den lille kveldsturen helt magisk! 




Senere på kvelden tente vi bål og koste oss med spekemat, tørket frukt og nøtter. Det er alltid koselig å sitte rundt bålet med den turgjengen, så mange morsomme historier fra da pappa, onkel og Roar var unge dukker opp, og det er til å le seg dø av! Det ble faktisk ganske sent også, i hvertfall i forhold til hvor sliten jeg egentlig var. Å legge seg i soveposen klokken rundt midnatt var kjempegodt!

På søndagsmorgenen pakket vi sakene våre sammen igjen for å traske tilbake, men vi bestemte oss for å gå en litt annen vei tilbake. Derfor gikk ned Bredskaret, hvor jeg selvfølgelig greide å ødelegge fiskestanga, som førte til at jeg kan stryke fiske fra fisketur. Fordi det ble faktisk ikke særlig mye fisking på meg. Men det gjør egentlig ikke så veldig mye, fordi det er å gå i naturen som betyr mest for meg. 

Vi gikk ned til en dal som heter Agnetlia. For litt mindre enn hundre år siden var det en liten gård der. For meg er det helt utenkelig at noen kunne drive en gård så langt unna andre folk, i tillegg til at været kan være ganske hardt oppe i fjellet. Jeg synes også det er så synd at den ikke finnes mer. Nå ser man bare engene og grunnmurene som er igjen. 



Omsider kom jeg tilbake til hytta mi. Vi kunne ikke gjøre annet enn å kaste oss i vannet nesten med en gang vi kom hjem! 

Tusen takk for en kjempefin tur!

hits