hits
Hjem Om bloggen Kontakt Arkiv Kategorier

april 2016

En dd ulv i fjra

Jeg trodde nesten ikke mine egne yne. Vi var p avsluttningstur i Kfjord, og planen var padle tilbake til Alta i lpet av tirsdagen. Vi padlet langs med fjra og plutselig trodde en i klassen at det l en dd rev i steinura. En rev var det tydeligvis ikke, kanskje en dd hund, en huskey? Vi dro kajakkene oppi fjrasteinene og da vi kom enda nrmere var dette en litt for stor hund. Vi hadde tydelige mistanker om at dette mtte vre en ulv. 
 
Dette var utrolig trist. Jeg synes norges rovdyr er utrolig flotte, og jeg syntes det er synd at bestandene blir regulert s kraftig ned. finne en dd ulv var utrolig trist, spesielt her i Finnmark. Det finnes ikke ulvestammer i her, bare et par omstreifere fra Russland og Finnland. Vi ringte SNO, og de kom med bt bare et kvarter etter. De bekreftet at dette helt sikkert var en ulv, og at de hadde sporet den i en mned allerede. 
 
BEqpXHCuTU1
@oytunfolkehogskole
 
Jeg aner ikke hva som kunne ha skjedd med denne ulven, men jeg hper for guds skyld ikke at det er noe kriminellt. Jeg skal ikje sitte her og spekulere p hva som kunne ha skjedd, men hvis dere vil hre mer kan dere lese Altapostens artikkel HER


 

Sirkus 70: Vandring til Nordkapp

N skal jeg fortelle om den aller siste delen av langturen vr. Vi hoppet av hurtigruta p kaia i Honningsvk klokken 06.00. Mlet var klinkende klart: Vi skulle til nordkapp! Vi pakket om sekkene vre p kaia. Sekk, ski, skisko og pulkene mtte opp p ryggen den frste biten, og det var ikke lett bre p. Det ble en tung etappe de frste kilometrene, men gleden var stor da vi kom til de frste snflekkene og skiene kunne festes til fttene i stedet for p sekken. 


Turleder Einar gjr seg klar for sin etappe...

... sammen med meg. Her har jeg ftt sekken p ryggen ogs, med litt hjelp vel og merke. 

Helene viser vei til Nordkapp


De frste to dagene var ganske like. Det var to rene transportetapper p tilsammen omtrent 3 mil. Vi hadde en pulk p hvert teltlag, som vi byttet p dra. Den pulken var forferdelig tung, spesielt i oppoverbakke. Jeg slet skikkelig med dra pulken med meg til tider, men det gikk til slutt. Heldigvis ble den lettere etter at det gradvis ble mindre av bde mat og bensin. 



Jeg er s heldig som har verdens beste klasse. Tenk s morsomt vi har hatt det bde p vandring og i camp! Jeg har hatt utallige latterkramper og latterutbrudd. Det gjr ikke noe at enkelte bakker er tunge nr man har det s gy! 


Slik s campen ut for dag 2 og 3 

P den tredje dagen skulle vi bare ta en liten svipptur innom Knivskjellodden, som er fastlandsnorges nordligste punkt. Det viste seg bli en lengre svipptur enn hva vi frst tenkte. Vi la igjen telt og store sekker og tok dagstursekken p ryggen og tenkte at to mil ville g raskt. Det startet med at vi hadde tatt litt feil av den planlagte ruta og at den ble mer kronglete enn hva vi hadde forestilt oss. De siste to kilometrene ut til odden gikk vi til fots, og ute p odden var det s fint at vi ble der helt til klokken fem p ettermiddagen. Jentene slikket sol og guttene tok seg et iskaldt bad i havet. S da kom vi ikke tilbake til camp fr klokken var tte p kvelden. Vi var slitne, men det gjorde ikke noe. Det var en fantastisk tur som ingen av oss ville vrt foruten. 






Ingrid og Ingebjrg med den karakteristiske nordkapp-klippen i bakgrunnen

Den fine klassen min p knivskjellodden!

Den fjerde og siste dagen hadde vi bare 3 km igjen til nordkapp. Vi kom fram klokken 11, og brukte resten av dagen p ta bilder sammen p globen og se oss rundt p museet. 





Jeg fr runde av med fortelle nok en gang hvor fantastisk denne turen har vrt. Det er nok den beste turen jeg har hatt i lpet av hele ret mitt p ytun Folkehgskole, og det har vrt mange gode turer! Takk for turen!

Sirkus 70: Kulturopplevelser i Berlevg

I sist innlegg fortalte jeg om kite-kurset p Stjernevann, men det var ikke det eneste kule vi gjorde p langturen - eller sirkusturneen vr som vi ogs kaller det. Etter oppholdet p Stjernevann tok vi bussen tilbake til Berlevg. 


Oppholdet i Berlevg var noe vi gledet oss til. ligge ute i telt over lengre tid med de samme folka kan vre krevende av og til, spesielt nr man lukter av 4 dagers gammel svette. I Berlevg fikk vi sove p et samfunsshus, hadde tilgang p et ordentlig kjkken og ikke minst fikk vi dusje! h, det var deilig! Men selvflgelig, det var ikke derfor vi dro til Berlevg. 

Berlevg er et lite fiskerisamfunn i den nordstlige delen av Finnmark. For oss var det interessant ta del i det lille samfunnet p under 1000 innbyggere og se hvordan det fungerer. Fiske var selvflgelig en stor del av opplevelsen. Vi beskte et fiskebruk, en fiskebt og sist men ikke minst fikk vi kutte fisketunger og fiskekinn for ta med oss hjem som snacks. Det var spennende smake p, men torsketunger er nok ikke noe for meg. 


Foto: Gunnvald Hansen

En annen spennende ting ved Berlevg er museet og moloen. Store deler av museet dreide seg om bter og fiskeriet, men ogs litt om Berlevgs historie. Jeg m heller ikke glemme moloene. Berlevg har noen ganske spesielle moloer. De mtte bygges opp gang p gang fordi da stormene sto p som verst knuste blgene moloene. N har de satt ut tetrapoder, som er store, trekantformede betongblokker som knuser blgene fr blgene knuser dem. 









Selv om Berlevg ikke hadde vrt mye uten fiske og moloer har de ogs sine egne sjarmerende og unike fasiliteter. Jeg ble overrasket hvor fint det var p Danielas glassblseri. Hun og ektemannen ble trollbundet av Berlevg da de var ute p reise, og siden har de sltt seg til der. Daniela er utdannet glassblser og startet sitt eget glassblseri i Berlevg. Bedriften gr nok ganske bra, og hun lager fantastiske fine kunstverk der. Vi fikk beske henne og se hva hun lager og hvordan hun jobber. Til slutt fikk vi prve litt selv, og det er jammen ikke enkelt! 



Vi var s heldige bli kjent med flere lokale ogs. Vaktmesteren Arnt var en av dem, men han som har ordnet i stand det meste for oss er Gunnvald og neven hans. Gunnvald har blitt med oss overalt hvor vi har vrt, ja selv om han bor i Berlevg har han til og med sovet sammen med oss p samfunnshuset. Han har gtt rundt med mobilen sin og tatt flere "flyfoto", som han sier, gjennom hele oppholdet. Han har liksom vrt vr egen lille paparazzi, og det sier jeg uten overdrivelse. Haha, for en morsom kar! 



Sndagskvelden den 14. April gikk hurtigruta MS Vesterlen fra kaia i Berlevg. Fr den gikk rakk vi akkurat se den nye Jungelboken-filmen p bygdekino. Det var en perfekt avsluttning p det kapittelet av sirkusturneen vr. 

Sirkus 70: Kiting p Stjernevann

Hei, alle sammen! 

I gr kveld kom jeg hjem fra langturen som vi i klassen har valgt kalle "Sirkus 70". P sirkusturneen vr har vi rukket oppleve utrolig mye. Vi har vrt p hurtigtuta, kitet p Stjernevann, ftt en fantastisk kulturopplevelse i Berlevg og gtt p vandretur fra Honningsvg til Nordkapp. Det er utrolig mye man kan f gjort p 10 dager. Ja, det er s mye at jeg tror jeg ikke kan skrive s mye i ett og samme innlegg. Jeg tror derfor jeg starter med fortelle om reisen min fram til Stjernevann. Resten kommer senere. 


Bussen gikk fra ytun til ksfjord klokka 23:00 mandagskvelden den 11. april. Fra ksfjord gikk hurtigruta midt p natta, og vi var s spente da vi bredte ut liggeunderlag og soveposer midt i biblioteket p MS Nordlys. En lugar blir nemlig litt for mye for en slik lavbudsjettstur. Selv om vi ble vekt klokken tte morgenen etter fordi turister ville bruke biblioteket, noe som var sykt kjipt, er det likvel ganske gy reise p den mten. oppleve at man slett ikke trenger det mest luksurise hele tiden er egentlig ganske fint. 

Dagen p hurtigruta ble ganske dryg. Alle de sjsjuke i klassen ble spesielt glad da vi kom fram til Berlevg p tirsdagskvelden. Derfra gikk det buss direkte fra kaia og opp til Stjernevann hvor det ene sjekkpunktet p Varanger arcitic kite enduro finner sted. VAKE ble ferdig for en god stund siden, men vi fikk et unikt kitekurs ved restene av sjekkpunktet. Vi var s heldige f yvind som instruktr, og han s flink til kite. Det er s kult se p nr han hopper flere meter og kjrer p med et par triks i lufta. Ved hjelp av han, vikarlreren vr Isak og stipendiaten Helene kom de fleste av oss p ski i lpet av dagen. Etter de tre dagene hadde gtt hadde alle sammen kommet seg opp p skiene og ftt kontroll p kiten. Selv har jeg drevet litt med seiling, og selv om kiting er ganske ulikt seiling, er det fortsatt en vindsport og man kan trekke mange paralleller mellom de aktivitetene. Det er godt kjenne nr vinden rykker til og farten ker. Det er spesielt fint nr du kommer med skiene p kant i puddersn og krysser deg opp imot vinden. Dagene p Stjernevann har gitt meg veldig mye mersmak, og jeg er veldig sikker p at disse dagene ikke blir de siste med kiting i livet mitt. 


Sofie venter tlmodig p vinden







S heldige vi jentene i klassen er som har gutta krutt til fikse vannhull for oss! 


 

11.04.2016

Jeg er rastls, jeg er ukonsentrert og jeg kjenner p kroppen at dette ret er i ferd med rundes av. Jeg er veldig klar for det, samtidig som jeg gruer veldig til at denne ytunbobla skal sprekke. 

Jeg har ikke lyst til si farvel til dette miljet og heller ikke folk jeg kanskje aldri vil se igjen. De nrmeste vil jeg nok holde kontakten med, men de fleste vil bare forsvinne og bli en blant mange andre venner p facebook som jeg ser skifter profilbilde fra tid til annen. Jeg vil ikke dra fra et milj hvor alle sammen har nok med tid til gjre akkurat hva vi vil. Her kan jeg stikke innom hvilket som helst hus og det vil alltid vre noen henge med uansett. Jeg vil heller ikke reise fra denne bobla hvor jeg ikke har bekymringer for lekser, eksamen, hva jeg skal spise til middag osv. Her er det eneste bekymringene om jeg har husket pakke nok varme klr eller nok mat for de neste turene. -Og om skoleregninga blir dyr vel og merke. Det tristeste blir likevel si farvel til de nrmeste vennene, som jeg likevel vil treffe i framtiden, men ikke hver eneste dag slik jeg gjr her. 

Likevel gleder jeg meg utrolig mye til komme bort herfra. Selv om jeg trives veldig godt sammen med de herlige folka p ytun, er jeg blitt lei av bo s nrme de samme menneskene hele tiden ogs. Jeg trenger bli kjent med nye folk eller f tatt opp kontakten med de gamle hjemmefra. Jeg har s mye se fram til i sommer, at jeg kan nesten ikke vente til alt starter. Jeg fr besk fra venner jeg ikke har sett p lenge, jeg skal p to konserter, jeg skal begynne jobbe igjen og sist men ikke minst: Jeg flytter til Trondheim for studere!! 

Dette er en liten oppsummering av hva som har surret rundt oppe i hodet mitt de siste ukene. Noen ganger er jeg trist for at dette skoleret er i ferd med ta slutt, og andre ganger kan jeg nesten ikke vente til det er over. I kveld drar jeg p langtur, som er den siste virkelige linjefagsturen vr. Jeg skal gjre alt jeg kan for fokusere p det som er akkurat da og bare nyte de siste dagene p tur. Tiden gr ikke raskere uansett, s n gjelder det vre takknemlig for det som er. 

Jeg har laget en liten samling av bilder som jeg har blitt veldig glad i og som bringer fram fine minner. Jeg er litt humr for litt svar-hvitt i dag, s slik blir det. 











 

Toppturer ved Jkelfjordeidet


Det er mange muligheter p ytun. Her tilbyr de ikke bare et folkehgskoler, men du kan ogs ta et halvrskurs i ski og skred. Elevene her har sttt p ski i blant annet Alpene og i Canada, og n er de her i Alta. For anledningen tok de med seg oss som gr topptur valgfag p topptur. Det var supert for oss, for da fikk vi mange varierte turmuligheter i forhold nr vi bare har en lrer som m ta med seg alle elevene p samme turen. 

Og for en tur det ble! Vret var fantastisk, og folka var likedan. Ingen ting er bedre enn godt humr p tur. Det ble to toppturer, en p tirsdag og en p onsdag. P begge dagene gikk vi opp Laslettind-ryggen, men denne gangen sklei vi heldigvis ned en annen vei enn vi kom opp. Jeg har allerede sklidd ned den ryggen to ganger i lpet av dette skoleret og var klar for litt variasjon, og det ble det. God kjresn fikk vi ogs.

N er jeg ferdig med alle fire valgfag p ytun. Tenk det! Jeg kjenner at ret begynner rundes av, men heldigvis har vi enda igjen langturen, og det gleder jeg meg veldig til. 

Bildet er tatt fra Olderbakfjellet med utsikt over Isfjorden og i horisonten ser dere ksfjordjkelen. 
 

Forberedelser til langtur

Nr er det bare en uke igjen til "The grand finale" for hele skoleret begynner. Dette er liksom det vi har vd p og snakket om siden vi frst begynte her p ytun. Det er en 10-dagerstur, og den er mye lengre enn alle andre turer vi har vrt p. Tidligere har denne turen vrt en slags tkelignende drm som vi ikke helt visste hva innebar. Jeg gr som sagt i 70 grader nord-klassen, og her prver vi mange forskjellige ting innenfor friluftsliv. Langturen vr kunne derfor inneholde s mye forskjellig at vi ikke hadde s mye peiling p akkurat hva vi skulle gjre. 

I dag hadde vi vr frste turplanlegging for langturen, og selv om vi har ftt et par pekepinner p hva vi skulle gjre det siste halvret fikk de fleste sprsmlene et godt svar. N sitter jeg her med sommerfugler i magen og kan nesten ikke vente til denne turen starter. Hvis vret blir like godt som det er n, blir dette den turen jeg kommer til huske mest og glede meg over nr ret her er ferdig. Hvis derre lurer p hva vi skal gjre under 10-dagers turen kan dere se p disse bildene og kanskje f et par hint. 


h, dette blir helt konge! 

Frivillig p Finnmarkslpet

Det begynner bli en stund siden jeg var frivillig p Finnmarkslpet. Ja, faktisk fr pskeferien startet en gang... Jeg hadde helt glemt skrive litt om det, og jeg kom til tenke p det fr jeg tilfeldigvis scrollet forbi bildene p PC'en her om dagen. Og jeg M bare skrive litt om det, for en slik unik opplevelse kommer jeg neppe til oppleve en gang til! 

Frsteinntrykket av vre frivillig p Finnmarkslpet kan beskrives med et ord: Kaos! - Eller kontrollert kaos som sjekkpunktlederne sa. Vi startet jobben i Alta sentrum hvor vi var med p selve starten. Vi passet p at spannene kom i riktig rekkeflge og med ett minutts mellomrom, og selv om oppgaven i seg selv er ganske enkel skjedde det hele s utrolig raskt at kontrollen bare skled bort mellom fingrene mine. Men det var uansett kjempegy vre med p, og jeg tror jeg fikk sneket meg med p TV ogs! 

Etterhvert ble vi skysset videre til sjekkpunkt. Jeg skulle frst til Levajok 1. Vi var to grupper som byttet p jobbe 8-timers skift. Jeg var forberedt p et par tunge dgn foran meg. Jeg var heldig da, for 100-mils spannene og 50-mils spannene kom med s store mellomrom at begge team fikk pause midt p natten, samtidig som det klaffet perfekt med mine skift. Jeg jobbet ikke et eneste nattesskift de dagene jeg var der, og det var helt fantastisk! Jeg fikk det beste av det beste p denne stasjonen og fikk kost meg masse p jobb. 

Mange lurer sikkert p hva det er vi gjr p sjekkpunktet, og det er ganske forstelig for jeg skjnte heller ikke hva jeg skulle gjre fr spannene faktisk kom inn. Strsteparten av jobben er handle spannene hvor de skal st p sjekkpunkt. De m ikke st for tett, naturlig nok, og samtidig ikke for langt fra hverandre heller ettersom at sjekkpunktene er ganske sm. Vi mtte ogs rake sammen halm etter spannene hadde dratt og ellers passe p at alle lpere og handlere holder seg innenfor regelverket og svare p sprsml de mtte ha. 

Etter at alle spann hadde dratt videre fra Levajok 1, dro min gruppe fra ytun Folkehgskole videre til Varrangerbotn for ta imot 100-mila p vei tilbake mot Alta. Vi bestemte oss for gjre dette sjekkpunktet s trivelig som mulig for alle de slitne deltakerne som allerede hadde kjrt sykt langt og fortsatt hadde langt igjen g. Vi fikk ganske god til p dette sjekkpunktet s vi hadde nok av tid til gjre det lille ekstra. 

Nr det meste av halmen var raket sammen, og de fleste spannene hadde kommet seg videre. Begynte vi bli ganske lei. Vi hadde vrt rundt om kring i Finnmark i en uke. Vi hadde spist oss mette p energibomber og nudler og var klare for et litt mer normalt kosthold. Likevel mtte vi innom Karasjok for jobbe i bare to timer for avlaste de p dette sjekkpunktet. Det var helt meningslst. Da vi kom dit ble vi bare forlatt av folkene som var der, og vi visste ikke hva eller hvor nr det kom til noen ting som helst egentlig - ihvertfall gjorde ikke jeg det. Dessuten hadde vi ingenting gjre heller p dette rolige sjekkpunktet. Jeg tror helt rlig at dette sjekkpunktet ble styrt av noen som ikke akkurat visste hva de holdt p med... Men uansett s var det veldig deilig  komme i egen seng klokken 3 p lrdags morgen. 



Selv om den siste dagen var veldig umotiverende, kan jeg si at selve opplevelsen var utrolig interessant, lrerik, morsom og spesiell. Tenk f komme s nre kjente - og ikke fullt s kjente hundekjrere! Jeg har ftt s utrolig stor respekt for de som driver med dette. Tenk kjre s langt i kaldt og tft vr med s lite svn! Tenk presse grenser p denne mten! Ikke minst er respekten stor i forhold til hvor mye kjrerne verdsetter hundene sine. Jeg snakket med en kjrer og fortalte hvor imponert jeg var over prestasjonen hans, og da sa han: "Det er jo ikke jeg som gjr jobben. Det er hundene." Det er folk der ute som mener at hundekjring er dyreplageri. P hvilken mte da, lurer jeg p? Folk har ikke forstelse for at instinktet til disse hunderasene er at de bare vil lpe langt og lenge. Selvflgelig hadde det vrt en helt annen sak om en chihuahua skulle ha gjord det samme... Dessuten er det veterinrer som lper rundt om kring for se at alle hundene har det greit. Ingen hunder fr lov til dra ut fra sjekkpunkt om de er halt eller om de er for tynne, og det er bra! Dessuten overhrte jeg en hundekjrer som brt p sjekkpunkt. Han sa: "Jeg trenger ikke en veterinr for fortelle meg at hundene mine er for tynne til lpe. Jeg kjenner disse hundene godt nok til se det selv."