Hjem Om bloggen Kontakt Arkiv Kategorier

Dagsturen som ble lengre

Å vite hvordan man skal grave seg ned når stormen kommer er livsviktig. Mange har unngått å fryse ihjel ved å ligge under snøen når været er på sitt verste, så dette måtte vi øve på. Jeg og resten av klassen skulle i teorien ut på en dagstur, og sekkene ble pakket deretter. Vi visste på forhånd at vi skulle bli en natt lengre enn planlagt. Når du skal på overlevelsestur for første gang er det greit å være forberedt på det. 

"Dagsturen" vår gikk til Jøkelfjordeidet i Troms, like ved grensa til Finnmark. Vi begynte turen som en normal dagstur, tok en lunsjpause, gikk litt videre før vi fikk beskjeden om at nå var det påtide å grave seg ned. Selvfølgelig valgte vi å grave en skikkelig snøhule for å gjøre denne slitsomme og ukomfortalble turen så komfortabel som overhodet mulig. Dermed ble det også brukt et par timer på å få den ferdig, og da var vi alle sammen slitne, sultne, kalde og våte. Det eneste av ekstra skift jeg hadde med meg var ullundertøy og ullsokker og dette måtte jeg spare på til jeg skulle legge meg. For å holde varmen måtte jeg bare gå, gå og gå, og jeg ble så ufattelig sliten av det. Etter et par felte tårer kom jeg til det punktet at jeg begynte å tenke på hvor lærerikt det kan være å pushe litt grenser. Jeg er evig glad i å holde meg innenfor comfortsonen, men det er når jeg først kommer ut av den at jeg begynner å kjenne meg selv, kjenne hvor jeg står hen og hva det er jeg vil. Til slutt kunne jeg konkludere med at jeg faktisk ikke har noen ting å klage på. Jeg var faktisk så heldig at jeg visste jeg bare måtte holde ut til bussen kom klokka 15 neste dag. Da jeg hadde på meg det tørre ullundertøyet, la meg i soveposen og delte brownisen min med Pia var jeg sykt fornøyd med meg selv og min egen innsats.

Natta ble litt ukomfortabel og kald, men det ble likevel bedre enn jeg hadde forventet. Et tynt liggeunderlag og en liten sovepose ga meg et par timer på øyet og gjorde meg så klar som jeg kunne bli for dagen som fulgte. Av en eller annen grunn var det planlagt topptur på Laslettind den dagen. Jeg ville aldri ha gått på topptur med så lite mat, drikke og krefter, men en energibombe som jeg hadde spart på motiverte meg til å komme helt til toppen. Det var seigt å komme opp, men da jeg endelig hadde samvittighet til å tygge i den energibomba var jeg så ufattelig stolt og glad at jeg felte noen tårer da også. Selv om føret var tungt også på vei ned, skinte sola og jeg visste at bussen ville hente oss like etter at vi kom ned. 

Processed with VSCOcam with c1 preset

Processed with VSCOcam with c1 preset

Én kommentar

Znippen.no

28.01.2016 kl.21:42

Ååh, så fine bilder :D Håper du har en flott kveld! Feel free til å ta en titt innom bloggen min og følge den :)

Skriv en ny kommentar

hits